Den beste avskjeden: Hva du må vite om aldring og død
De fleste som leser dette, er nok fortsatt langt unna alderdommen, og har vanskelig for å forestille seg hvordan det er å være gammel. For mange er aldring og død både fremmed og skremmende. Men døden er uunngåelig for oss alle. Vi trenger å forstå hva vi vil møte når den tiden kommer, hvilke prosesser vi vil gjennomgå, og hvilke tanker og følelser vi vil ha. Hva kan vi selv gjøre, og hvordan kan helsevesenet tilpasse seg dette? Det er først når vi fjerner det ukjente at vi kan overvinne frykten.
I år (2024) leste jeg 100 bøker, og nådde med det mitt årlige lesemål. Bøkene jeg har lest, dekker et bredt spekter av sjangre og fagfelt, inkludert vitenskap, medisin, psykologi, kunst, samfunnsvitenskap, litteratur og investering. Mange av dem var fremragende, og derfor har jeg nå samlet noen av de beste for å gi mine anbefalinger. Det finnes utrolig mange gode bøker der ute som er verdt å lese, men for å holde listen overkommelig, har jeg måtte plukke ut rosinen i pølsa. Alle bøkene jeg anbefaler her, har jeg gitt minst fire, eller til og med fem stjerner, av fem mulige.
Enten de har utvidet mitt perspektiv og innsikt, gitt meg verdifull kunnskap, eller berørt meg dypt og vekket glede eller sorg, er dette bøker jeg garantert kommer til å lese igjen. Det sier noe om hvor mye de betyr for meg, og understreker verdien av denne anbefalingslisten.
Her er den første:
Den beste avskjeden: Hva du må vite om aldring og død - Atul Gawande
Originaltittel: Being Mortal: Medicine and What Matters in the End - Atul Gawande
Denne boken, skrevet av Atul Gawande, som er professor ved Harvard School of Public Health og Harvard Medical School i USA, gir gode svar på mange av de vanligste spørsmålene om aldring og død. Den utforsker hvordan moderne medisin møter disse utfordringene, og hvorfor helsevesenet må endre synet på behandling av eldre. Spesielt belyser den hvorfor målet om “å kurere sykdom” ikke alltid er det rette for eldre pasienter. Gawande dykker også ned i viktige emner som sykehjem, hjemmesykepleie og palliativ omsorg. Hvorfor eldes vi, og hvilke forandringer skjer i kroppen når vi blir eldre? (Visste du for eksempel at netthinnen hos en frisk 60-åring bare mottar en tredjedel av lyset sammenlignet med en ung person?) Er det best å bo hjemme eller på institusjon når man blir gammel? Hvordan kan man psykologisk akseptere og anerkjenne aldring, og finne mot til å møte døden? Hva er meningen med livet? Hva er målet med palliativ omsorg, og hvilke valgmuligheter har pasientene?
Boken er både vitenskapelig fundert og full av dyp menneskelig innsikt og omsorg. Den inneholder en rekke gripende, virkelige casestudier, inkludert forfatterens personlige beretning om farens bortgang. Den er verdifull lesing for alle, ikke minst for helsepersonell. Her er noen av de punktene som gjorde sterkest inntrykk på meg.
Det er lett for unge mennesker å si: “Når jeg blir gammel og ikke kan gå, eller får en uhelbredelig sykdom, vil jeg selv velge å avslutte livet.” Men vil man tenke det samme når man faktisk står der? Boken forteller om en pasient som tidligere hadde sagt til sin sønn at han for alt i verden ikke ville ende opp som sønnens mor, som døde med slanger overalt. Men da han selv sto overfor et stort kirurgisk inngrep, ga han uttrykk for en overveldende vilje til å leve. “Ikke gi meg opp,” bønnfalt han. “Så lenge det er en sjanse, må dere la meg prøve.”
Selv om en sunn livsstil kan bidra til å forsinke aldring, kan den ikke forhindre den uunngåelige aldringsprosessen og de mange aldersrelaterte sykdommene som følger med. Dagens standard medisinske praksis er ofte ikke tilpasset eldre. Legene behandler symptomer, men det er i stor grad opp til pasienten selv å gjenvinne helse og vitalitet for å kunne leve et meningsfylt liv. Eldre pasienter har imidlertid begrenset restitusjonsevne. Er det da forsvarlig å bruke de samme behandlingsmetodene på eldre pasienter som på yngre, når de rammes av de samme sykdommene? Erfaring viser at dette ofte fører til større lidelse for de eldre. Som et svar på dette har geriatrien – læren om alderdommens sykdommer – utviklet seg. Den fokuserer ikke bare på selve sykdommen, men også på pasientens generelle livskvalitet og mentale helse. Dette kan i stor grad lindre pasientenes smerter, hjelpe eldre til å leve bedre liv, og redusere risikoen for depresjon og funksjonsnedsettelse. Dessverre mangler geriatrien fortsatt bred anerkjennelse og tilstrekkelig finansiering.
I løpet av tiden jeg har bodd i Japan, har jeg fått et dypt innblikk i landets unike erfaringer med å håndtere en aldrende befolkning. Japan har lenge vært landet med den høyeste andelen eldre, og har derfor utviklet løsninger som mange andre nasjoner kan lære av. Dette ser man for eksempel i utformingen av veiskilt og lyssignaler, rulletrapper som går saktere, universell utforming uten “dødsoner”, og egne vogner med redusert aircondition på metroen. Alt dette bidrar til at eldre kan ferdes trygt og uhindret i det offentlige rom. Internett-utviklingen har heller ikke glemt de eldre; tradisjonelle offentlige tjenester og betalingsmetoder, som post og utstrakt bruk av kontanter, er fortsatt bevart. Selv i leide leiligheter ser man mange eldrevennlige designdetaljer, som støttehåndtak på bad og toalett, og sklisikre gulv både i dusjen og i badekaret. Ved nyttår selger de store supermarkedene tempura-friterte reker (海老かき揚げ), formet som en krummet eldre rygg. Sammen med nyttårets spesielle sobanudler (年越しそば), symboliserer disse matrettene et ønske om et langt liv. Disse gjennomtenkte detaljene, som berører alle aspekter av livet – fra klær og mat til bolig og transport – er noe alle andre land burde studere og lære av.
Aldring og død er en uunngåelig del av livet vi alle vil møte. Ved å forstå dem bedre kan vi finne mer mot, slik at vi slipper å frykte fremtiden. I stedet kan vi med større selvtillit investere i å realisere oss selv i nuet, verdsette den unge og friske kroppen vi har i dag dobbelt så høyt, og samtidig gi våre foreldre og familiemedlemmer mer forståelse og omsorg når de selv beveger seg inn i alderdommen.